“Hun får et ”samboertillegg” på hoftene, i stedet for det lønnstillegget hun burde ha fått.”

Hva har lønnstillegg og hoftetillegg med hverandre å gjøre? Er man ansvarlig for at man ikke får høyere lønn når man får seg hoftetillegg?

I motsetning til Ekern, så påberober jeg meg ikke å være feminist. Jeg er mann, og jeg synes det er rimelig at alle, uansett kjønn, legning, klessmak, etc. skal ha de samme rettighetene og mulighetene. Og jeg blir provosert av åpenbare provokasjoner, selv når de ikke er rettet mot meg.

Første lesning av Ekerns innlegg slo meg som en rein provokasjon, med sleivspark og lodne premisser og med lodden argumentasjon. Han gjør sine reservasjoner, men det er likefullt en provokasjon.

Her så bagatelliseres det med at det er for å få noen til å lese det han skriver. Eneste måten å rettferdigjøre det her, er hvis han argumenterte stikk i strid med det han provoserte med, en argumentasjonsteknisk måte å gjøre et poeng klart på.

Men nei, her forsvares det, med noen forbehold. Og når folk blir provosert, da forsvares det hele med “Nå leser du det som styggemannen leser Bibelen” (eller skal vi kalle det kvinnelig hysteri?), og diverse krampaktige forsøk på å tolke det han skriver i best mulig lys. Tolket i et relativt nøytralt lys er denne artikkelen en regelrett provokasjon.

Likefullt, det å la Romøren gjøre det første prøvehoppet. Dette bagatelliseres som “en tilfeldighet” eller “noen må jo prøvehoppe”. Dette her ble godt illustrert på nytt-på-nytt: det er omtrent like tilfeldig som om sjefen for norsk tipping skulle plutselig foreta lottotrekningen hjemme i sin egen stue, og til alles store forundring, næmmen han vant 100 millioner.

Hvis man har satt seg et fnugg inn i kampen kvinnelige skihoppere har måttet kjempe for å få lov til å hoppe på lik linje med menn, Kollentoppsjefens ikke tilbakeholdne uttalelser om hvem som etter hans skjønn burde hoppe først, så ser man at dette er en krystallklar provokosjon. Men så bagatellisere det hele (jeg har fått dette servert fra både kvinner og menn), og hele poenget med hvilken provokasjon det hele er blir dysset ned.

Analogen her blir bortimot at hvis A spytter B i trynet, så kan det alltid argumenteres med at A må alltids spytte, og det kan godt hende at det var litt uheldig vind akkurat da, så B må ikke føle seg støtt på noen som helst måte, selv til tross for at A proklamerte “du fortjener å bli spytta i trynet”. Og hvis noen påstår at det var ufint av A å spytte B i trynet, da er det bare kvinnelig hysteri.

Og over til noe helt annet: Ekern er matskribent. Som jeg antar har satt seg litt inn i kosthold. Og han proklamerer salatbarens sunnhet etc. Alltids greit med litt fiber, men et fullverdig kosthold har nok proteiner og nok godt fett samt nok kalorier til å være i energibalanse. Salatgumling er ikke veien til dette.

Mine anekdotiske observasjoner er at kvinner spiser ofte veldig dårlig: de spiser alt for energifattig kost, nesten utelukker proteiner og fett, med energien fra karbohydrater. Det finnes essensielle aminosyrer (proteiner), og det finnes essensielle fettsyrer. Men det finnes ikke essensielle karbohydrater. Man kan faktisk fungere med et minimum av karbohydrater, men et visst nivå trenger man for å fungere godt (slippe ketose og slikt ræl)

Videre, hvis man ser på typiske “kvinnetrimmere”, så er det evigheter på stepmaskin eller spinningmaskin.

Eneste slutning jeg greier å trekke utifra det er at kvinner responderer generelt mer på “å være tynn og vellykket”-presset. Og det gjør de med å ha et såpass energiunderskudd at de blir tynne og hengslete. Hiv på litt silikon, så har man moteidealet.

Hvis man tenker sunnhet, så bør kvinner få seg litt mer muskler. Spise proteiner. Spise sunt fett. Spise nok. Løfte vekter. Ha litt fett på kroppen så ledd fungerer godt, hormoner kan lages, etc. Og ha muskler nok til at en litt overraskende belastning i hverdagen ikke fører til belastningsskader.

Og det at hoftestørrelsen øker på kvinner når de ender opp i forhold: kanskje det har noe med at de ikke lar seg tyrannisere i like stor grad av et sykelig skjønnhetsideal enn single?

Kanskje godeste Ekern bør lese igjennom heimkunnskapsbøkene sine en gang til før han serverer oss definisjoner på sunnhet.

Når man først skyter på journalister: det er greit om de også leser kilden resultatene kommer. Det er ikke sjelden det er åpenbart at vedkommende som har skrevet en artikkel, har kikket på ingressen på noe fra f.eks forskning.no som igjen er en forenkling av en pressemelding fra et universitet som igjen er en popularisering av en forskningsrapport. Mye som forsvinner, gjerne antagelser og reserversjoner, på veien. Use the source, Luke.

Videre, “BARE” kommer i *ingressen*, *overskriften* er “Foretrekker at sjefen er mann”.

Men jeg mener at nettopp familieverdiene og barna gjør det verdt å kjempe for dette, ikke for at jeg skal samle mest mulig pensjonspoeng og kvoteres inn i styrer. Men fordi barna trenger en stabil økonomisk ramme rundt seg og at mor trenger den sikkerheten ved sykdom og fødsel.

Og jeg mener at slike bøker og kronikker er med på å gjøre feminisme mer uinterressant, for de snakker kun til en liten elite kvinner. Det er ikke rart vi ikke har en fellesskapsbevegelse i Norge når det kommer til kvinnesak.

Dessuten er det ikke mammaforpliktelsene som etter min mening skaper disse forskjellene, heller neglisjeringen av den. Kvinnekampen har siden 70-tallet handlet om å få kvinnen på mannens arena alene, slik har det ikke vært i historisk sammenheng.

Jeg har i min journalistiske karriere snakket med flere utenlandske feminister som reagerer på de norske. En jeg snakket med, som var datter av en iranks feminist, kalte den norske statsfeminismen for “vulgær” og “undertrykkende.” Jeg må si jeg hele min ungdomstid var litt antifeministisk nettopp fordi jeg oppfattet feminister som noen som frontet harde verdier.

Som voksen har jeg funnet ut at det finnes en alternativ vei å gå og at kvinnesak er noe jeg brenner for likevel. Da måtte jeg ta et dypdykk i historien og fant mange flotte kvinner som hadde barn i fokus og som er foregangskvinner for barnevern, mødrehjem, barnehager, helsestasjoner, fødselsperm, trygge lekeplasser og vaskemidler uten kjemikalier. De første barnehagene ble startet av Husmorforbundet som et idealistisk initiativ. Husmødrene jobbet gratis for barnas skyld. I dag snakker feministene kun om barn som et hinder og en belastning. Dette vil jeg ikke være med på!!!

Når Ekern skriver at det er kvinners ansvar å lage mat som er sunn for å ivareta sin egen og sines helse og ikke overta “menns matvaner”, diskriminerer han mellom kjønnene. Når noe hevdes å være kvinners ansvar betyr det kvinners ansvar - og ikke kvinner og menns ansvar.

Alle kommentarene dine hvor du spør om hvorfor jeg bruker ordet sexistisk om Ekern i innlegget mitt ser jeg ikke hvordan jeg kan svare på når ordet overhodet ikke forekommer i blogginnlegget.

Jeg mistenker at vi tolker forbi hverandre. Internettkommunikasjon har sine svakheter, og jeg burde nok la dette ligge, men jeg blir litt forbauset når jeg blir anklaget for å ikke vite hva sexisme er for noe, og for å blande inn “sex” i definisjonen på bakgrunn av at jeg ikke deler din analyse av Ekerns bloggpost. At jeg er fantasifull håper jeg imidlertid du har rett i.

Dersom det er henvisningen til “rå” og “frekke piker” som gjør at sex brått dukker opp i debatten, så var det altså en referanse til hva Ekern skriver om en av oppskriftene sine. Det var ikke det eneste eksemplet jeg tok med.

Det jeg lurer på er hvor du mener Ekern går fra å skrive en generaliserende tekst basert på anekdoter til å formidle et sexistisk syn - ifølge definisjonen du linker til over - eller til å “diskriminere grovt mellom kvinner og menns ansvar for egen og sin families helse”? Gjør han virkelig det? Jeg synes som nevnt det virker som heller fandensk bibellesning.

Det er imidlertid slett ikke vanskelig å finne sexisme om man følger pekeren til Ekerns bloggpost, men den dukker opp i kommentarfeltet under. Kaka i tåpeligheter tar likevel vedkommende som skylder på feminismen for at norsk matkultur har gått nedenom, en påstand Ekern selv reagerer på i en kommentar. Han legger også skylden der den hører hjemme: “hva billigkjedene forleder oss til å tro er god mat”. Den diskusjonen synes jeg er langt mer interessant.

Jeg avslutter mine kommentarer til denne posten her, begynner å føle at jeg spammer 0803-bloggens kommentarfelt.

mvh

Øyvind

“Dvs: med mindre man mener at det å skrive “seg og sine”, et ønske om “rå” og “frekke piker” eller det å påpeke at dårlig kosthold gir overvekt i seg selv er et uttrykk for sexisme.”

Wow, den gode, gamle hersketeknikken “latterliggjøring”, kanskje kombinert med litt “påføring av skyld og skam” og “fordømmelse uansett hva du gjør”.

Jeg er selvsagt klar over hva sexisme betyr, og har litt problemer med å se hvorfor du drar inn det norske ordet sex, jeg har nemlig ikke gjort det. Definisjonen du selv gir sier: “the belief or attitude that one gender or sex is inferior to, less competent, or less valuable than the other”.

Pussig nok det samme som den leksikalske definisjonen jeg hadde i tankene.

Jeg har problemer med å se hvordan Ekerns tekst forteller at kvinner er underlegne, mindre kompetente eller mindre verdifulle enn menn. Som sagt: anekdotiske bevis, generalisering over en lav sko på bakgrunn av disse, osv? Joda. Sexisme? Der trenger jeg nok å bli overbevist på en bedre måte enn ved at man tar i bruk hersketeknikkene Berit Ås beskrev mot meg.

mvh

Øyvind