0803

Jeg hadde en sommerjobb for mange år siden. Jobben hadde et veldig hyggelig miljø, men alle var minst en generasjon eldre enn meg, og alle var menn. Den eneste andre dama var noen år eldre enn meg, og jeg syntes hun var flott. Hun kunne snakke for seg, og i motsetning til meg, som med mindre jeg kjenner meg helt trygg ofte reduseres til en taus tilskuer til andre menneskers samtaler, var denne dama morsom og jovial. Likevel, - da hun gikk fra lunsjbordet dulta den ene mannen meg vennskapelig i skuldra og sa det ble “så deilig og stille her. Jeg blir helt svett i øra av ho der jeg”. Det kjentes rart at min egen sosiale utrygghet plutselig hadde gjort meg til en av gutta.

Jeg har ofte fått beskjed om at jeg snakker for mye. At jeg dominerer sosiale sammenkomster. Jeg vet det gjelder de aller fleste damene jeg kjenner. Beskrivelser om hva de gjør i samtaler beskrives tidvis som kakling, slærving og skvalder, pass man ikke liker å få plassert på seg, når man faktisk er midt i en faglig diskusjon. De siste par åra har jeg begynt å lytte til samtaler med begge kjønn til stede, og damene, - intelligente, oppegående damer er overraskende tause i blanda forsamlinger. På seminarer med 1/4 kvinner til stede har kvinnene aldri en fjerdedel av taletden. I uformelle diskusjoner fungerer kvinnene som en slags sidelinjeopponenter til mennene. For mennene leder an, og kommer med provoserende påstander som damene hisser seg opp over.

Jeg tror ikke det er bevisst. Jeg ble nemlig selv gjort obs på denne kjønnsfordelte retorikken i en situasjon hvor jeg selv ikke var klar over hva det var som skjedde. Jeg og ei venninne satt og diskuterte politikk med en mannlig venn. Plutselig brøt en kammerat gjennom. Han avbrøt samtalen og spurte begge oss damene om hvor mye vi hadde sagt i løpet av samtalen. Hvor mye taletid vi følte vi hadde fått. Begge så ned, rødmet og erkjente å ha snakket altfor mye. Ingen av oss mente vi hadde latt de andre slippe til. “Så rart” sa kammeraten, “for dere to tilsammen har ikke sagt på langt nær så mye som han der.”

For en tid tilbake, - lang nok tid til at de det gjelder er anonymisert av ukene som er gått, havna jeg på pøbben med to venner og en fremmed. To menn og to damer.

Det var en av disse irriterende kveldene, hvor vi diskuterte temaer som vi alle hadde meninger om. Men som så altfor ofte i sammenhenger hvor vi diskuterer fag: Hver gang mann og dame åpna munnen samtidig, ble dama hysja på av en av mennene. Det kunne virke som om hennes påstander kom i veien for hans fyndige utsagn. Det var merkelig å se på, for min kvinnelige medstudent kasta seg først ivrig og engasjert inn i samtalen. Likevel, - etter at hun var blitt overhørt fem ganger og hysjet på tre, resignerte hun.

Jeg tror ikke det er snakk om bevisst undertrykkelse. Dessverre er det er vanskeligere å slåss mot nedarva retorikk, enn mot noen som gjør en aktiv innsats for å holde deg nede.

Tags

8.mars 0803 2009 Add new tag Alfahann barn biologi colombia Disney Eia Feminisme feminisme fittstim pågående filosofi fjas og mas fremtiden Hijab og kvinnedag Hjernevask Høye kvinner James Dean kjønn kjønnsrettferdighet kjønnsroller kropp Kultur kvinner kvinners menneskerettigheter likestilling Løvinner manifest Mannlige egoer menn og feminisme mødre Nissemainn norsk handelspolitikk ordskifte politikk samfunn sosiologi statsvitskap utdanning utvikling vold vold i hjemmet vold mot kvinner wordlek