Mar 09 2010
Moderne feminister føder barn!
Unnskyld at jeg spør: hvilken virkelighet lever disse kvinnene i?
Og hvor er disse såkalte egoistiske mødrene som vil at mannen skal jobbe, mekke biler og betale regninger? Jeg har til gode å møte et slikt kvinnemenneske, for foreløpig har jeg bare møtt mødre som synes at far er viktig og som blir sinte hvis han jobber for MYE. Og for all del - vi har gått gravide, født og ammet et barn. Men vi skal være helt følelsesmessig avstumpet fra det hele.
Hmm… minner meg om en god gammeldags fødselsmaskin, spør du meg!
Nei, Yssen og Simonsen. Der er for gammeldagse. Moderne feminister føder barn!
Tags
8.mars 0803 2009 Add new tag Alfahann barn biologi colombia Disney Eia Feminisme feminisme fittstim pågående filosofi fjas og mas fremtiden Hijab og kvinnedag Hjernevask Høye kvinner James Dean kjønn kjønnsrettferdighet kjønnsroller kropp Kultur kvinner kvinners menneskerettigheter likestilling Løvinner manifest Mannlige egoer menn og feminisme mødre Nissemainn norsk handelspolitikk ordskifte politikk samfunn sosiologi statsvitskap utdanning utvikling vold vold i hjemmet vold mot kvinner wordlek
7 Responses to “Moderne feminister føder barn!”
som jeg svarte i en blogg før i dag så kan vi ikke bli 100 %like (menn og kvinner) før menn føder barna osv.Men vil vi det?
Jeg er glad for å være kvinne, få lov til å oppleve svangerskap og fødsel fordi jeg selv har valgt det og elsker det. Jeg har fast jobb som jeg stortrives med, jeg er korpsleder for et hjelpekorps med mange menn, jeg har en mann som stiller opp for kone og barn.Skulle jeg skamme meg og føle meg nedverdiget når jeg er sammen med mine barn, baker og koser meg i huset? Det må da være opp til enhver kvinne og mann å velge det livet de selv ønsker. HVis Yssen mener man ikke blir lykkelig av å være mor så får nå det være hennes opplevelse av livet.Jeg kunne ikke tenke meg et liv uten barn.
Å være husmor er et yrke som jeg respekterer veldig høyt!!
Selv jobber jeg 100 % pr i dag men ønsker å gå ned i stilling etterhvert for å være mer i heimen og mer tilgjengelig for mine barn.Og det er noe jeg velger selv faktisk.
Du har misforstått Yssen og Simonsen. Poenget deres er at kvinner taper så mye økonomisk på å føde barn, at om de skulle vært «rasjonelle aktører» som man snakker om i økonomien, ville de ikke formert seg og forblitt single.
Poenget med boka deres er å få på plass bedre rettigheter så damer ikke havner i den økonomiske bakleksa og må velge mellom jobb og unger.
At tabloidene vinkler det til at damer som føder barn er tapere, er tabloidenes feil. Les den opprinnelige kronikken.
De formidler etter min mening feil verdier og det å utelukkende være opptatt av økonomi er ikke det samme som å tenke “rasjonelt.” Lykke og livskvalitet kan ikke måles ut fra hvem som tjener mest og det er med basis i kronikken jeg skrev innlegget.
Jeg er dypt uenig og ganske lei denne generasjon feminister. I den grad kvinnen er hjernevasket er det av slike kvinner.
Og ikke kan jeg forstå hvor i mediene moderskapet er hellig og idylliseres. Det skrives bøker og artikler om hvor slitsomt, tøft og vanskelig det er å være mor, sukk og stønn, syt og gnål.
Se denne artikkelen: http://www.nationen.no/meninger/kommentar/article4672732.ece
Jeg mener at kvinnesaken må fornyes i Norge. Nye generasjoner, som er opptatt av fellesskap, omsorg, varme og nestekjærlighet. Fremfor de som er opptatt av penger, status og karriere.
Og jeg mener at feminine verdier har måttet vike for at vi skal bli mest mulig like gutta.
Line Konstali: Fellesskap, omsorg, varme og nestekjærlighet….? Høres flott ut, dog noe naivt og ensporet. Dessuten er det vel nettopp disse verdiene kvinnesak alltid OGSÅ har handlet om. Dessuten skal jeg love deg - ut fra erfaring - at som fattiglus, arbeidsufør, med elendige, fattigdomsfremmende sosiale ordninger for kreative og selvstendige (næringsdrivende)kvinner ved langtidssykdom eller langtidsledighet, da er det ikke mye overskudd du har å bidra med til “fellesskap, omsorg, varme og nestekjærlighet” !
Vel, da velger jeg å være naiv og ensporet. Og jeg har også erfaring som selvstendig næringsdrivende og de manglende rettigheter man har, ja. Derfor har jeg startet et nettverk og meldt meg inn i et forbund som vil kjempe for disse kvinnene.
Jeg har også erfaring med kvinner i mitt nettverk som starter firma fordi arbeidsplassen er for “brutal” og at de ikke holder ut karrierefokuset. Kvinner som starter egen arbeidsplass fordi det ikke blir tatt hensyn til omsorgsforpliktelsene man har i hjemmet.
Det er mulig Yssen og Simonsen har et poeng når det gjelder økonomisk skjevfordeling, men å skrive en kronikk om “Det hellige moderskap” (som etter min mening er alt annet enn hellig) - blir å skyte blink feil sted.
Line Konstali: Ok, godt, da er vi på sett og vis enige likevel, og at økonomi og karriere faktisk er viktig også i dag innen kvinnesak! :-)
Når det gjelder dagens elendige sosiale ordninger for kvinner (og menn) som betaler sin skatt fra fattigdomsfremmende enkeltmannsforetak, er det først når langtidsledighet eller langtidssykdom slår til at man fatter og erfarer hvilke farlige konsekvenser de fattigdomsfremmende ordningene kan få for ens liv. Jeg skriver “farlig” kanskje skulle betegnelsen heller vært “tragisk”, men når langtidssykdom tapper en for oppsparte verdier, som må selges for å overleve, og man til slutt ender med lua i hånden ved sosialkontoret, kan konsekvensene bli “farlige” - for en selv sjenerelt, og for ens barn spesielt!
Jeg er helt, helt enig i dette, og har du denne erfaringen vil jeg gjerne at du melder deg inn i forbundet vårt :-)
Men jeg mener at nettopp familieverdiene og barna gjør det verdt å kjempe for dette, ikke for at jeg skal samle mest mulig pensjonspoeng og kvoteres inn i styrer. Men fordi barna trenger en stabil økonomisk ramme rundt seg og at mor trenger den sikkerheten ved sykdom og fødsel.
Og jeg mener at slike bøker og kronikker er med på å gjøre feminisme mer uinterressant, for de snakker kun til en liten elite kvinner. Det er ikke rart vi ikke har en fellesskapsbevegelse i Norge når det kommer til kvinnesak.
Dessuten er det ikke mammaforpliktelsene som etter min mening skaper disse forskjellene, heller neglisjeringen av den. Kvinnekampen har siden 70-tallet handlet om å få kvinnen på mannens arena alene, slik har det ikke vært i historisk sammenheng.
Jeg har i min journalistiske karriere snakket med flere utenlandske feminister som reagerer på de norske. En jeg snakket med, som var datter av en iranks feminist, kalte den norske statsfeminismen for “vulgær” og “undertrykkende.” Jeg må si jeg hele min ungdomstid var litt antifeministisk nettopp fordi jeg oppfattet feminister som noen som frontet harde verdier.
Som voksen har jeg funnet ut at det finnes en alternativ vei å gå og at kvinnesak er noe jeg brenner for likevel. Da måtte jeg ta et dypdykk i historien og fant mange flotte kvinner som hadde barn i fokus og som er foregangskvinner for barnevern, mødrehjem, barnehager, helsestasjoner, fødselsperm, trygge lekeplasser og vaskemidler uten kjemikalier. De første barnehagene ble startet av Husmorforbundet som et idealistisk initiativ. Husmødrene jobbet gratis for barnas skyld. I dag snakker feministene kun om barn som et hinder og en belastning. Dette vil jeg ikke være med på!!!