0803

På en forelesning ved et teologisk fakultet av en mariolog spurte foreleseren om vi frammøtte var klar over at Jesus mest sannsynlig var italiener. En lettere forskrekket forsamling ristet på hodet. Men bevisene som ble lagt fram, talte for at dette faktisk medfører riktighet:
- La mamma ser på sønnen som en gud
- Sønnen tror at la mamma er jomfru

Dessuten drakk han vin til maten.

Men det fins også bevis på at Jesus var meksikaner:
- Han het Jesus
- Han ble alltid forstyrret av myndighetene

Samtidig fins det indikasjoner på at Jesus var svart:
- Han kalte alle “bror”
- Han likte gospel
- Han kunne ikke få en rettferdig rettssak

Men ytterligere fakta tyder på at Jesus kan ha vært fra California:
- Han klippet aldri håret
- Han gikk barbeint
- Han grunnla en ny religion

Men de mest overbevisende fakta taler for at Jesus var kvinne:
- Han ble nødt til å servere en mengde mennesker på kort varsel, selv om det ikke var noe mat
- Han forsøkte å bli hørt blant en mengde menn som ikke hørte etter
- Da han var død, ble han til og med nødt til å stå opp igjen, fordi det var flere oppgaver å utføre.

Feminist Siv Mjaaland omtalte i en kronikk for halvannet år siden voldtekt som galskap og voldtektsmenn som syke i hodet. Jeg kunne ikke vært mer enig. Det er på tide at feminister krever en revurdering av rådende definisjoner på hva som er normalt og unormalt når det gjelder vold og voldtekt - og av hvem som er syke i hodet sitt.

Teolog og sexolog Knut Hermstad ved NTNU har disputert på seksualovergripere, og han “fant”, etter å ha dybdeintervjuet innsatte som soner fengselsstraff for seksuelle overgrep, at de i psykiatrisk forstand er overveiende normale. Andre har kommet til samme konklusjon. Det virkelig opprørende i denne sammenheng er at det er overgripernes ofre som ofte stemples som psykiske avvikere. Eksempel: Dagbladet skrev om ei jente som hadde blitt misbrukt (seksuell omgang) av en mann mellom 30 til 70 ganger, fra hun var åtte til hun fylte 13 år. Som 16-åring gikk jenta hos psykolog, og det ble sagt at hun hadde “vrangforestillinger om seksualitet”. Men hva i all verden skulle vært “normale” forestillinger om seksualitet hos ei tenåringsjente med slike erfaringer? Jeg har latt meg provosere nok til å spørre terapeuter om hva som er den “normale” måten å reagere på årelang traumatisering i barndommen. Men det har ingen svart meg på.

Det er oppsiktsvekkende at overgrep mot kvinner og barn ikke kom på dagsordenen takket være psykiatrien, men er kvinnebevegelsens fortjeneste. Først i 1980 - i kjølvannet av Vietnam-krigen, som jo dreide seg om menn - ble diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) vedtatt. Da hadde også kvinner kommet sammen i bevisstgjøringsgrupper, delt erfaringer av overgrep, og blitt klar over at overgrep rammer mange - ikke “bare” voksne, men også barn. Men feminist, psykiater og traumeforsker Judith Lewis Herman understreker i boka Trauma and Recovery at PTSD passer langt bedre etter enkelttraumer enn etter gjentatte overgrep, ikke minst når de skjer i nære relasjoner og begås mot barn. Traumatiserte i såkalte nære relasjoner diagnostiseres derfor ofte som “personlighetsforstyrrede”. Eller psykopater. Professor Herman forteller om en overgrepsutsatt kvinne som, etter at hun fikk en sterkt nedsettende diagnose av psykiatrien, ble behandlet like ille av dem som skulle være hennes hjelpere som hun var blitt i barndomshjemmet, der hun hadde opplevd overgrepene. Jeg kjenner til en ung kvinne med overgrepsbakgrunn som begikk selvmord etter å ha fått en sånn diagnose.

I USA har det vært flere kvinneopprør når diagnosemanualen skulle revideres, blant annet fordi man har villet diagnostisere mishandlede kvinner som masochister. Men her til lands har feminister vært snille og lydige overfor psykiatrien når det gjelder volden mot kvinner og barn, til tross for at feminismen jo har dette som en kampsak. Og selv om mange som har fått en psykiatrisk diagnose, ikke anses som troverdige om de forteller om voldtekt.

“[W]e have so many diagnostic labels that help to disguise the abuse. And this is exactly the reason why people MUST become severely ill: they are in a total isolation with their pain,” sier den sveitsiske psykologen Alice Miller. Fortsatt tillegger psykiatrisk teori krenkelseserfaringer underordnet eller marginal betydning, ifølge professor dr.med. Anna Luise Kirkengen. Innen BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien) er én prosent av de voldsutsatte pasientene registrert med voldsbakgrunn. For de seksuelt misbrukte barna er andelen 12 prosent. Det er hårreisende at så mange barn og unge dermed kan utsettes for vold mens de går til behandling, og ikke “oppdages” av behandlerne. Hjelpen blir deretter.

Antropologiprofessor Anne Karen Bjelland har påpekt: “Retten til å bestemme hva som er gyldig kunnskap og språk, er en viktig kilde til makt; makt til å definere hvordan verden ser ut, makt til å diskvalifisere, utdefinere og ydmyke alternative former for kunnskap, makt til å avmektiggjøre andre mennesker”. Siden essensen i traumet er ekstrem avmakt og isolasjon, vil diagnosen bli “mer av det samme”: å bli utsatt for andres definisjonsmakt og ekskludering fra fellesskapet. Diagnosen kan bevirke fremmedgjøring i forhold til egne reaksjoner og at man ser seg selv med behandlerens blikk - slik offeret i overgrepssituasjonen ofte har identifisert seg med det overgriperen sa.

Seksualisert vold vil ikke bli tatt alvorlig før feminismen rydder opp i psykiatriske vrangforestilllinger om hvem som er syke i hodet og ikke. Dette kan ikke lenger overlates til den patriarkalske psykiatrien.

Hva tror den neste generasjonens kvinner om kvinnedagen?

I en uvitenskapelig undersøkelse spurte jeg egen datter på 8 år om hun har hørt om kvinnedagen, hva vi feirer og hva som egentlig er den store forskjellen mellom menn og kvinner. Jeg prøvde å lure inn noen til dels ledende spørsmål…les selv:

Mor: Har du hørt om kvinnedagen?
Datter: Da feirer vi alle som er fullkomne kvinner…eller er det egentlig sånn at det er jentedagen? at vi feirer alle som er jenter?…- hvorfor er det egentlig ingen mannedag?

- Vi har alle de andre, sier pappa’n.

Datter: …neeei, hva med bursdagene da, de er jo også våre!

Mor: Hva tror du vi feirer?
Datter: at kvinner fikk sin rett, at de fikk rett til mye mer den dagen. at kvinner fik mer rett til å gjøre ting, tipper jeg.

Mor: hva da?
Datter: å få bestemme mere. hmmm. får sitte i mere møter, og de får gi mere sin mening enn før.

Mor: kan det være flere ting?
Datter:?

Mor: Hvordan var det før da?
Datter: Da fikk ikke jenter være med i så masse møter, som for eksempel å bestemme loven og sånt.

Mor: Har du flere eksempel?
Datter: nei.

Mor: Hva med penger, lønninger og sånt, var det noen forskjell på det?
Datter: jenter fikk mindre roller i skuespill og sånt før.

Mor: har du hørt om likelønn?
Datter: nei

Mor: Hva tror du det betyr?
Datter: Jeg tror det betyr at jenter og gutter får like mye lønn, men før så tror jeg at gutter fikk mere lønn enn jentene.

Mor: tjener de like mye nå?
Datter: Tror det

Mor: …og når jeg forteller deg at det ikke er sånn? at jenter tjener bare 85 kroner når mannen tjener 100?
Datter: de er veldig urettferdig!
Mor: …javel?
Datter: fordi at jenter og gutter er like mye verd.

Mor: Er det noen ting som er typisk at gutter er bedre til enn jenter?
Datter: hmmmmmmmmmmmmmmm lego og krigsting, ….hmmmmmmmmm, ikke noe mer
Mor: er det noe jenter er bedre til enn gutter?
Datter: Å leke feer og prinsesser, ikke noe mer.

Mor: Hva med jobber, er det noen som er jente eller guttejobber?
Datter: NO, ingenting.

Mor: Hva tror du at du vil bli?
Datter: journalist, skredder, det er det eneste.

Mor: Visste du forresten at mannen sin hjerne er større en kvinnens?
Datter: nei det visste jeg ikke noe om.

Mor: Tror du det betyr at mannen er smartere?
Datter: nei.

Mor: Er jenter smarter enn gutter?
Datter: Nei de er like smarte.

Mor: Er gutter sterkere enn jenter?
Datter: … spørs hvor mye de har trent…
Mor: Hva med din klasse?
Datter: guttene er ikke sterkere enn jentene, men guttene tror de er det.

Mor: …er det andre forskjeller?
Datter: guttene er veldig opptatt av lego, det er ikke alle jentene…

Mor: …og de er opptatt av?
Datter: Jeg er opptatt av mote.

Mor: Tror du menn eller kvinner er best som forskere?
Datter: kvinner og menn er like bra tror jeg.

Mor: hvem er best til å passe babyer da?
Datter: kvinner, for de har pupper

Mor: Hva har pupper med babypassing å gjøre?
Datter: Jentene kan jo bare åpne BH’en mens guttene må blande melk i flaske.

Mor: og ellers er de like gode?
Datter: mm.

Mor: hva synes du om å ha en kvinnedag da?
Datter: bra. fordi jeg tror vi feirer at jenter får like mye lønn og like gode roller i skuespill for eksempel, som gutter.

Mor: Skal du feire 8.mars?
Datter: hvis mamma og pappa skal.

…og det skal mamman og pappan…har mamman bestemt
:)