Mar 08 2009
Frihet for de få
Norsk handelspolitikk legitimerer brudd på kvinners menneskerettigheter i Colombia. Til sommeren ratifiserer Norge etter all sannsynlighet en handelsavtale med et av de mest repressive regimene i verden.
«Isabel» er en ung kvinnelig jurist som daglig mottar drapstrusler på grunn av sitt arbeid for fagorganiserte i Colombia. Forleden dag fikk hun en faks fra en paramilitær gruppe i Bogotá som kaller seg «de svarte ørner»:
Etter etterretningsarbeid har vi funnet deg, din geriljahore, som forsvarer fagorganiserte. Til slutt fant vi ut hvem du er og hva du jobber med, og vi fant ditt hus og din familie. Du er herved erklært et militært mål på grunn av dine forbindelser med bygruppene til FARC…Vi kjenner til dine rutiner, vi vet hvem du omgås, hvor du jobber og arbeidstiden din. Dette er det første, det eneste, og det siste varselet: du må dra ellers dreper vi deg, ditt stinkdyr. Vi gir deg en dag til å dra fra Bogotá og ikke komme tilbake. Vi setter i gang med en gang. Ditt mobilnummer er [….] Vi overvåker dine samtaler og dine kontakter. Din leilighet er overvåket. Adressen er [….]. Det hjelper ikke å prøve å gjemme seg. Hvil i fred «Isabel».
Det finnes ikke noe sted i hele verden hvor det er så farlig å være fagorganisert som i Colombia. Regjeringshæren og paramilitære grupper har i mangfoldige år stått bak drap på sivile. Enhver motstand mot president Alvaro Uribes regime slås hardt ned på. Direktøren for Human Rights Watch, José Miguel Vivanco, uttalte i november 2008 at det hvert år begås flere menneskerettighetsbrudd i Colombia enn under den 16 år lange perioden hvor Augusto Pinochet var diktator i Chile. Ifølge Alberto Vanegas fra landsorganisasjonen Central Unitaria de Trabalhadores de Colombia (CUT), har mer enn 2500 fagforeningsmedlemmer blitt drept siden 1986. Bare i 2008 ble 42 fagorganiserte myrdet. I et menneskerettighetsperspektiv kan vi ikke godta at folk drepes for å utøve sine demokratiske rett til å kjempe for anstendige arbeidsvilkår og en lønn å leve av. I et likestillingsperspektiv kan vi enda mindre godta at arbeidet for kvinners økonomiske selvstendighet foregår med livet som innsats.
Handel forverrer menneskerettighetssituasjonen
I november 2008 signerte Norge gjennom Det Europeiske Frihandelsforbundet (EFTA) en frihandelsavtale med Colombia som i følge nærings- og handelsminister Sylvia Brustad vil ivareta norske økonomiske interesser og fremme engasjement for menneskerettigheter, sosiale standarder og arbeidstakerrettigheter. Brustad kan da ikke ha nærlest avtaleteksten hvor det i artikkel 5.8 henvises til en fotnote hvor den colombianske staten ”forbeholder seg retten til å iverksette tiltak for å sikre offentlig orden i tråd med Artikkel 100 i Colombias grunnlov”, en artikkel som tidligere har vært brukt til å undertrykke sosiale protester og bryte elementære arbeiderrettigheter.
Da Handelskampanjen nylig la frem rapporten Frihet for hvem? uttalte statssekretær i NHD, Rikke Lind, at hun håpet at Norge fremover vil få glede av importerte varer fra Colombia, som kaffe og blomster. At de 100.000 kvinnene som jobber på colombianske blomsterplantasjer utsettes for omfattende menneskerettighetsbrudd synes å være sekundært.
Slavelignende forhold
I følge Lupita Aguila fra U.S. Labor Education in the Americas Project (USLEAP) jobber blomsterarbeiderne opptil 12 timer om dagen og nektes systematisk retten til fagorganisering. Bloggen www.laborrights.com rapporterer om at kvinner tvinges til å ta graviditetstester fordi plantasjeeierne ikke vil betale for mødrepermisjon. Utstrakt bruk av helseskadelige pesticider har ført til at kvinnelige blomsterarbeidere i større grad enn andre føder for tidlig eller får funksjonshemmede barn. Leger i blomsterproduserende regioner rapporterer om hele fem tilfeller av akutt forgiftning per dag.
Norge i bakleksa
Den alvorlige menneskerettighetssituasjonen har ført til at kongressene i både USA og Canada har lagt planer om frihandelsavtaler med Colombia på is. Men her hjemme i Norge har forhandlingene knapt fått offentlig oppmerksomhet, til tross for at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen forplikter seg til åpenhet om norske handelsavtaler og handelsposisjoner. Dette skjer samtidig som Utviklingsutvalget i fjor la frem sin rapport Samstemt for utvikling? (NOU 2008:14) med anbefalinger til hvordan Norge kan føre en samstemt utviklingspolitikk, og hindre at norske økonomiske interesser er på kollisjonskurs med interessene til fattige land. I anbefalingene heter det blant annet at man ønsker seg en modell der såkalte ”asymmetriske handelsavtaler” kan inngås og hvor den svake parten favoriseres, inkludert retten til å beskytte sitt hjemmemarked. Det bør være implisitt at Norge gjennom sine handelsforbindelser under ingen omstendigheter kan medvirke til menneskerettighetsbrudd, slik den colombianske solidaritets- og fagbevegelsen frykter.
Bryter egne løfter
I tillegg til å forverre en allerede spent menneskerettighetssituasjon, hvor særlig kvinner er utsatt, frykter mange at frihandelsavtalen vil låse Colombia fast i en rolle som råvareeksportør. I dag importerer Norge hovedsaklig kaffe, blomster og frukt fra Colombia. Anerkjente økonomer, heriblant Erik Reinert, peker på at spesialisering i råvareproduksjon nesten uten unntak fører til reduserte reallønninger. Det som skaper bærekraftig vekst i et land er målrettet og demokratisk forvaltning av landets ressurser, utvikling av et hjemmemarked gjennom subsidier og proteksjonisme i oppbyggingsperioden, kombinert med satsing på kunnskapsintensive økonomiske sektorer. En modell der Colombia driver frem økonomisk vekst med utgangspunkt i råvareproduksjon og på bekostning av kvinners menneskerettigheter står i sterk kontrast til Utviklingsutvalgets anbefalinger og Regjeringens egne løfter i sentrale politiske dokumenter som Soria Moria-erklæringen, Handlingsplan for likestilling og kvinners rettigheter i utviklingssamarbeidet (2007) og Stortingsmelding 13. Klima, konflikt og kapital.
På FNs internasjonale kvinnedag i dag ber jeg derfor den norske regjeringen om å ikke ratifisere en handelsavtale med et regime uten politisk legitimitet i det brede lag av den colombianske befolkningen og å leve opp til sine egne løfter om kvinnerettet utvikling i Sør. Det er ikke en likestillings- og fredsnasjon verdig å bidra til en eskalering av fattigdom og konflikt i frihandelens tjeneste.
Fakta
Handelsavtalen mellom EFTA og Colombia vil gi bedre markedsadgang for industrivarer, landbruksprodukter og fisk. Det skal dessuten fjernes toll på en rekke varer, slik at blant annet norske produkter sikres gode konkurransebetingelser på det colombianske markedet. Handelsavtalen bidrar også til å skape gode betingelser for eksport av fisk og marine produkter til Colombia. Norsk eksport av tjenester får også bedre betingelser, inkludert rett til etablering i de fleste sektorer i Colombia. Norske bedrifter får i tillegg bedre muligheter til å delta i anbudskonkurranse om offentlige anskaffelser.