0803

Retten til selvbestemt abort, å velge selv, var kanskje den viktigste fanesaken i kampen for likestilling. Er det ikke rart – hundre år senere må vi kjempe mot nedleggelse av fødeavdelinger og brutal diskriminering av fattige mødre.

Viktige argumenter for selvbestemt abort var, og er, kvinners helse, og at kvinner selv skal kunne velge. Kampen for selvbestemt abort i Norge startet i 1913 da Katti Anker Møller foreslo at Straffelovens § 245, som truet kvinnen med inntil tre års fengsel dersom hun rettsstridig dreper sitt foster eller medvirker hertil, skulle oppheves.

– Vi elsker moderskapet og vil dets vel, men bare i full frivillighet og når vi velger det selv, sa Møller.

Årene gikk til 1964 før det ble lovlig å ta abort i Norge. Fra dette året kunne kvinner som ønsket abort legge saken frem for en nemnd. Nemnden besto av to leger som avgjorde hvilke kvinner som skulle få gjennomført et abortinngrep, og hvilke kvinner som skulle fullføre graviditeten. Ikke før 30. mai 1978 ble selvbestemt abort for kvinner vedtatt.

Karriere favoriseres
At kvinner selv kan velge, og bestemme om og når hun skal bli mamma, gir kvinner, uansett ressurser, mulighet til å bestemme mer over eget liv. I dag kan gravide kvinner velge. De kan velge abort. Og det gjør halvparten av de unge gravide kvinnene!

Fattige mødre og de som ønsker barn før de har rukket å sikre seg en plass i yrkeslivet diskrimineres kraftig. De mest vanskeligstilte unge mødrene får under 10% av det de best stilte foreldreparene får i foreldrepenger. De fleste unge kvinner velger derfor å studere ferdig, og skaffe seg arbeid og hjem før de får barn.

Jeg har selv fulgt løpet samfunnet favoriserer: Utdannelse, fast jobb, hus og hjem. En økonomisk mager studietid og etableringsfase ga ikke rom for å velge familieforøkelse. Ei heller finnes gode støtteordninger til unge og / eller fattige foreldre. Men da sønnen vår kom var alt klart, og jeg høstet full pott med foreldrepenger!

Fødende diskrimineres
Forbudet mot selvbestemt abort har gjennom tidene og over hele verden resultert i at kvinner har foretatt illegale aborter selv eller hos ”kloke koner” og satt liv og helse på spill.

I dag mister fortvilte kvinner over hele landet trygghet omkring egen helse og fødsel fordi fødeavdelinger legges ned. Årlig fødes 60.000 barn i Norge, og antallet er stigende. Allikevel legges fødeavdelinger ned over hele landet! Fødsels- og barselomsorgen i Norge har vært en salderingspost lenge, og konsekvensene er store, og kan være dramatiske, for mange. Dette handler om at kvinnehelse er ikke høyt prioritert.

Hvorfor verdsetter ikke samfunnet det å bli mor, moderskapet og ikke minst barna som fødes i større grad? Bør moderskapet bli en feministisk fanesak?

(Illustrasjon: Gustav Klimt)